Tjeneste

Konseptvalidering: forstå det reelle problemet før dere bygger

En god beslutning starter med et verifisert kundebehov, ikke en polert idé. Vi finner ut hvilket problem som faktisk skal løses, og tester konseptet på ekte kunder til vi vet at det treffer.

Hva er konseptvalidering?

Konseptvalidering er å teste selve ideen før dere bygger den ferdig. Men før et konsept kan testes, må ett spørsmål besvares: Hvilket problem skal det egentlig løse, og for hvem?

Mange konsepter er svar på et behov ingen har sjekket at finnes. Da hjelper det ikke hvor godt konseptet er utformet. Derfor starter vi med kundebehovet, og det finnes bare én vei dit: å snakke med folk og se hvordan de reagerer på noe konkret. Det er slik brukerinnsikt blir til.

Start med kundebehovet, ikke løsningen

Pitcher du ideen først, får du høflig entusiasme. Folk vil gjerne være positive, særlig overfor noen som har jobbet lenge med noe. Bevis får du først når du undersøker problemet før du viser løsningen. Det er den kundeinnsikten konseptet skal bygges på.

Det folk sier og det de gjør, er dessuten sjelden det samme. Derfor ser vi like mye på hva kundene faktisk gjør i dag som på hva de forteller oss. Bruker de tid eller penger på å omgå problemet, er det et tegn på at det er reelt.

  • Vi intervjuer kunder om problemet før de får se konseptet
  • Vi ser etter hvor ofte problemet oppstår og hvor mye det svir
  • Først da tester vi om konseptet faktisk løser det
  • Til slutt tester vi om løsningen er verdt å betale for

Ulike startpunkt, samme spørsmål

Noen team starter med en idé, andre med en ny teknologi, et kundeproblem de har sett, eller en utfordring i egen forretning. Startpunktet avgjør hva som er farligst å anta. Har dere en idé, er den største risikoen at ingen har problemet den løser. Har dere en teknologi, er det at ingen bryr seg nok til å ta den i bruk. Har dere sett et kundeproblem, er spørsmålet om det svir nok til at noen vil betale for en løsning. Og står dere med en forretningsutfordring, må den først oversettes til et reelt kundebehov. De to henger ikke alltid sammen.

Uansett startpunkt er veien til svaret den samme: snakk med kundene og test konseptet på dem. Team som tror de starter med en idé, har dessuten ofte egentlig startet med en forretningsutfordring. Da er det den som må undersøkes først.

Fra idé til noe testbart

Når problemet er verifisert, jobber vi raskt fra idé til en versjon som er god nok til å gi ærlige svar. Den trenger ikke være ferdig. Den må være konkret.

  • Vi skjærer ideen ned til det som faktisk er nytt og usikkert
  • Vi lager en prototype som viser konseptet, ikke en kravspesifikasjon
  • Vi setter den foran ekte kunder og lytter like mye til det de ikke sier
  • Vi justerer underveis, så konseptet blir bedre for hver runde

Hvor konseptvalidering hører hjemme

Et beslutningsklart business case må svare på tre ting: om behovet er reelt, om løsningen treffer det, og om noen vil betale. Konseptvalidering gir svar på de to første. Markedsvalidering og testing av betalingsvilje tar det siste.

For store selskaper er dette ofte steget som mangler. Ideen hopper rett fra møterommet til utviklingsbacklogen, uten at en eneste kunde har sett den.

Vanlige spørsmål

Hvorfor starter dere med problemet og ikke ideen?

Fordi rekkefølgen avgjør hva du kan stole på. Viser du ideen først, svarer folk på om de liker den, ikke om de trenger den. Når vi forstår problemet først, kan vi teste om konseptet faktisk løser det.

Hva om vi ikke vet hva det reelle problemet er?

Da er det der vi starter. Noen av de beste valideringsløpene begynner med en antakelse om et behov og ender med å avdekke et annet som er mer verdt å løse. Det er billigere å oppdage nå enn etter lansering.

Hva er forskjellen på konseptvalidering og markedsvalidering?

Å validere konseptet svarer på om selve ideen gir mening for kunden. Markedsvalidering går lenger og måler om det finnes et marked og en betalingsvilje. Vi starter ofte med konseptet og bygger videre derfra.

Må konseptet være ferdig utviklet?

Nei, tvert imot. Vi tester konsepter lenge før de er bygget. En enkel prototype gir som regel mer ærlige svar enn en ferdig løsning, fordi kundene tør å være kritiske.

Hva slags prototyper lager dere?

Det varierer med ideen. Det kan være en klikkbar skisse, en enkel landingsside, en MVP eller et proof of concept. Formen styres av hva vi trenger å lære, ikke av teknologien.

Hvor raskt kan vi ha noe å teste?

Ofte på dager, ikke måneder. Vi bygger bare så mye som trengs for å få et troverdig svar, og ikke mer.

Lurer du på om dette passer for dere?

Book en kort, uforpliktende prat. På 15 minutter ser vi på hva dere vil oppnå og hva som er mest usikkert.

Book en prat